Kriminelle aktører i barnevernet: Hvem visste hva, og når?

En kartlegging av 16 private barnevernsforetak fant risiko for kriminelle aktører i sentrale roller, uriktige dokumenter og stråpersonvirksomhet. Når staten kjøper omsorg, er leverandørkontroll en del av omsorgen.

A-krimsenteret i Tønsberg undersøkte 16 private barnevernsforetak i Sørøst politidistrikt. Ifølge omtalen ble det avdekket alvorlige risikoforhold, blant annet knyttet til kriminelle nettverk, dokumenter med uriktig informasjon, ikke-kvalifisert arbeidskraft og stråpersonvirksomhet.

Regjeringen fikk rapporten i juni. Offentligheten fikk de alvorlige funnene presentert i august. Én institusjon mistet godkjenningen og barna ble flyttet. Det etterlater et grunnleggende spørsmål: Var dette et plutselig funn, eller resultatet av varselsignaler systemet lenge hadde sett hver for seg?

Dette vet vi

• 16 private barnevernsforetak i Sørøst politidistrikt ble undersøkt.
• Rapporten beskrev risiko for at kriminelle nettverk får ansvar for sårbare barn og tilgang til lovlige velferdsinntekter.
• Manglende informasjonsflyt mellom etater ble løftet fram som en sentral utfordring.
• Én institusjon mistet godkjenningen etter kartleggingen.

Konsekvensene

• Barn kan bli plassert hos leverandører staten ikke har tilstrekkelig oversikt over eiere, ledelse eller underleverandører til.
• Svake leverandørkontroller kan flytte risikoen fra innkjøpssystemet til barn som allerede er i en sårbar situasjon.
• Kommuner og stat kan betale for tjenester uten å ha reell kontroll med hvem som utfører dem eller hvor pengene ender.

Dette bør besvares

• Når kom de første varslene eller avvikene om de aktuelle virksomhetene, og hvilke etater satt på dem?
• Hvor store offentlige utbetalinger mottok de undersøkte foretakene før inngrep ble gjort?
• Hvilke eier-, vandels- og kvalifikasjonskontroller ble gjort ved kontraktsinngåelse og fornyelse?
• Hvorfor kunne informasjon som fantes hos én etat ikke brukes tidsnok av en annen?

Kilder