Formuesskatten møter menneskerettighetene: Et søksmål kan tvinge fram en klarere grense

En bedriftseier varsler søksmål og mener formuesskatten strider mot eiendomsvernet i EMK. Påstanden er ikke rettslig avgjort. Nettopp derfor er den interessant som kontrollsak.

Bedriftseier Olaug Brunstad har varslet at hun vil gå rettens vei mot Skatteetaten og anfører at formuesskatten strider mot eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Aftenposten omtaler at bedriften hadde samlet underskudd på 23 millioner kroner fra 2022 til 2024.

Det avgjørende juridiske spørsmålet er ikke om en skatt føles urimelig, men om inngrepet har hjemmel, legitimt formål og holder seg innenfor statens vide skjønnsmargin, herunder et rimelig forhold mellom samfunnshensynet og belastningen for den enkelte.

Dette vet vi

• En bedriftseier har varslet søksmål mot Skatteetaten med henvisning til EMKs eiendomsvern.
• Påstanden er ikke rettskraftig avgjort.
• Aftenposten opplyser at bedriften hadde samlet underskudd på 23 millioner kroner i perioden 2022–2024.

Konsekvensene

• En rettslig avklaring kan få betydning for hvor langt staten kan gå i løpende beskatning av verdier som ikke gir tilsvarende likviditet.
• Dersom domstolene trekker en ny grense for eiendomsvernet, kan det utløse krav om endringer i skattesystemet og nye søksmål.
• Usikkerheten treffer særlig eiere med store bundne verdier og begrenset kontantstrøm.

Dette bør besvares

• Hvordan vurderes forholdsmessighet når skatten beregnes av verdier som ikke gir løpende likviditet?
• Hvor stor betydning får nasjonale verdsettelsesregler for EMK-vurderingen?
• Når går en generell skatt fra legitim byrdefordeling til en individuell, uforholdsmessig belastning?
• Vil en eventuell dom få betydning bare for den konkrete skattyteren eller for utformingen av hele ordningen?

Kilder