Ny evaluering avdekker alvorlige svakheter: Voldsutsatte kan bli stilt overfor sitt eget sensitive materiale

Evalueringen av voldserstatningsloven peker på korte frister, svak tilgang til advokatbistand og risiko for at sensitive helse- og personopplysninger blir tilgjengelige for den påståtte skadevolderen. Spørsmålet er hvor mange som allerede har mistet rettigheter eller latt være å søke.

Den nye voldserstatningsloven trådte i kraft 1. januar 2023 med mål om en enklere, mer effektiv og forutsigbar ordning. Kritikken kom raskt, og Stortinget ba om en tidligere evaluering enn opprinnelig planlagt.

Et nytt skriftlig spørsmål på Stortinget viser at den ferdige evalueringen peker på tre sentrale problemer: påstått skadevolders partsstatus og innsyn, begrenset dekning av advokatutgifter og fristene for å søke voldserstatning.

Særlig alvorlig er spørsmålet om innsyn. I saker om vold i nære relasjoner kan helseopplysninger, behandlingshistorikk og andre personlige opplysninger få betydning langt utover selve erstatningssaken dersom de blir tilgjengelige for personen som hevdes å ha utøvd volden.

Dette vet vi

• Voldserstatningsloven trådte i kraft 1. januar 2023.
• Stortinget besluttet at loven skulle evalueres tidligere enn opprinnelig planlagt.
• Evalueringen er utført av Advokatfirmaet Lund & Co og Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
• Et skriftlig spørsmål sendt til justisministeren 14. september 2026 viser til problemer med partsinnsyn, advokatbistand og søknadsfrister.
• Sivilombudet har tidligere slått fast at Statens sivilrettsforvaltning ikke hadde tilstrekkelig rettslig grunnlag for en praksis i henlagte saker der politiets registrerte straffebud automatisk ble lagt til grunn uten en selvstendig vurdering.

Konsekvensene

• Voldsutsatte kan vegre seg for å søke erstatning dersom de frykter at sensitive helse- og personopplysninger blir tilgjengelige for den påståtte skadevolderen.
• Begrenset dekning av advokatutgifter kan ramme søkere som mangler økonomi eller juridisk kunnskap hardest, særlig når saken gjelder kompliserte frister, dokumentasjon og innsyn.
• Strenge frister kan redusere statens utbetalinger samtidig som kostnader og belastning flyttes til den enkelte, familien, helsevesenet, NAV og kommunale tjenester.
• Dersom praksis som Sivilombudet har kritisert har ført til uriktige avslag, kan det finnes saker som må vurderes på nytt.
• Ordningen kan i praksis favorisere dem som har råd til privat juridisk bistand, selv om rettighetene formelt skal være like.

Dette bør besvares

• Hvor mange har mistet krav eller latt være å søke som følge av fristreglene?
• Hvor mange søkere har fått dekket advokatkostnader etter den nye loven, og hvor mange har fått avslag?
• Hvor ofte får en påstått skadevolder innsyn i helseopplysninger, og hvilke opplysninger blir skjermet eller sladdet?
• Hvor mange saker kan være berørt av praksisen Sivilombudet kritiserte, og blir disse gjennomgått på nytt?
• Vil regjeringen endre loven slik at retten til kontradiksjon ivaretas uten at den voldsutsatte må gi fra seg flere sensitive opplysninger enn det som er nødvendig?

Kilder